Vi har en tendens til å tenke på mental styrke som noe sjeldent — en egenskap noen få «tøffe» mennesker er født med. Forskningen tegner et helt annet bilde. Og enda mer overraskende: å tenke positivt om fremtiden din kan faktisk gjøre deg mindre motivert til å nå den.
Motstandskraft, eller resiliens som det ofte kalles i forskningslitteraturen, er et av de mest misforståtte begrepene innen psykologi. La oss rydde opp i tre av de største misforståelsene — og se hva som faktisk bygger mental styrke, ifølge dataene.
Motstandskraft er normalen, ikke unntaket
I flere tiår antok forskere at det å komme seg gjennom en traumatisk hendelse uten å utvikle alvorlige psykiske ettervirkninger var sjeldent — noe som enten krevde ekstraordinær indre styrke, eller i verste fall var et tegn på fortrengning og «illusorisk» mental helse. Psykolog George Bonanno ved Columbia University utfordret denne antagelsen med en rekke studier som fulgte mennesker gjennom tap, ulykker og andre potensielt traumatiske hendelser.
Funnet hans, som senere er bekreftet i en rekke oppfølgingsstudier, er slående: en stabil bane med god psykisk fungering er det klart vanligste utfallet etter en potensielt traumatisk hendelse — ikke unntaket. Forskning oppsummert i American Psychologist anslår at mellom 50 og 60 prosent av mennesker som opplever traumatiske hendelser aldri utvikler PTSD. Motstandskraft er med andre ord ikke en sjelden superkraft forbeholdt noen få — det er den vanligste menneskelige responsen på motgang.
Dette har en praktisk konsekvens for hvordan du bør snakke til deg selv etter en vanskelig periode: å anta at du er unormalt svak fordi du «burde» reagert sterkere, eller motsatt, at du er unormalt sterk fordi du klarer deg greit, hviler begge på en foreldet forståelse av hvordan mennesker faktisk reagerer på motgang.
Positiv tenkning kan faktisk svekke motivasjonen din
Her kommer kanskje den mest kontraintuitive innsikten i denne artikkelen. Psykolog Gabriele Oettingen ved New York University har i over to tiår forsket på hva som skjer i hjernen når vi fantaserer om en vellykket fremtid. Funnet hennes, replikert på tvers av flere populasjoner og målgrupper, er at ren, positiv fremtidsfantasering — uten å tenke på hindringene — faktisk virker svakt demotiverende.
Mekanismen bak dette er at hjernen har vanskelig for å skille mellom en levende forestilt suksess og faktisk oppnådd suksess. Når du dagdrømmer deg gjennom målet ditt uten motstand, registrerer deler av hjernen dette nesten som om det allerede har skjedd — og energien og innsatsviljen din synker deretter. I ett av Oettingens forsøk fikk deltakere som brukte mest tid på å forestille seg en drømmejobb uten å tenke på hindringene, faktisk færre jobbtilbud og lavere startlønn enn de som balanserte fantasien med realistisk hindringstenkning.
Løsningen Oettingen har utviklet kalles mental kontrastering, senere utvidet til metoden WOOP (Wish, Outcome, Obstacle, Plan — ønske, utfall, hindring, plan). I stedet for å bare visualisere målet, kombinerer du det bevisst med å identifisere den mest sannsynlige indre hindringen, og lager deretter en konkret hvis-så-plan for å håndtere den. Denne kombinasjonen har vist seg å gi betydelig sterkere måloppnåelse enn positiv visualisering alene — samtidig som den hjelper deg å slippe tak i mål som egentlig ikke er realistiske, uten at det går ut over selvfølelsen.
Mental styrke handler om fleksibilitet, ikke om å være uberørt
En vanlig, men misvisende, forestilling om mental styrke er at det handler om å ikke kjenne på vanskelige følelser i det hele tatt — å være «tøff» i betydningen uberørt. Bonannos forskning peker i en annen retning: det som kjennetegner mennesker med god motstandskraft er ikke fravær av stress eller sorg, men evnen til å bevege seg fleksibelt mellom ulike følelsesmessige og kognitive strategier etter hva situasjonen faktisk krever.
Det betyr at det å ha noen symptomer på stress eller nedstemthet etter en vanskelig hendelse — noe de aller fleste av oss opplever fra tid til annen — ikke i seg selv er et tegn på svakhet eller psykisk lidelse. Det er når disse symptomene hoper seg opp og blir vedvarende at det er grunn til bekymring, ikke når de dukker opp i utgangspunktet.
Så hva bygger faktisk mental styrke i praksis?
- Ikke anta at du er unormal om du takler motgang bedre enn forventet — forskning viser at det faktisk er det vanligste utfallet.
- Bytt ut ren, positiv dagdrømming om mål med bevisst mental kontrastering: forestill deg målet, identifiser den mest sannsynlige hindringen, og lag en konkret plan for akkurat den.
- Aksepter at noen dårlige dager eller vanskelige følelser etter en tøff periode er normalt — det er mønsteret over tid, ikke enkeltdagene, som avgjør om noe er en bekymring.
- Tren på fleksibilitet fremfor konstant positivitet: still deg selv spørsmålet «hva trenger denne konkrete situasjonen av meg», fremfor å presse frem samme mestringsstrategi hver gang.
Mental styrke er sjeldnere et spørsmål om å være hardere eller mer positiv enn andre, og oftere et spørsmål om å forstå hvordan sinnet faktisk fungerer — og jobbe med den kunnskapen i stedet for mot den.
Kilder
- Bonanno GA. Loss, trauma, and human resilience: Have we underestimated the human capacity to thrive after extremely aversive events? American Psychologist, 2004. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14736317
- Bonanno GA. The resilience paradox. European Journal of Psychotraumatology / PMC, 2021. pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8253174
- Galatzer-Levy IR, Huang SH, Bonanno GA. Trajectories of resilience and dysfunction following potential trauma: A review and statistical evaluation. ScienceDirect. sciencedirect.com
- Remarkable Resiliency: George Bonanno on PTSD, Grief, and Depression. Association for Psychological Science. psychologicalscience.org
- Oettingen G. Positive fantasy and mental contrasting research summary. Psychwire. psychwire.com
- Positive Thinking + Mental Contrasting + WOOP Improve Performance. kathrynwelds.com
- What Is Mental Contrasting and How Can We Benefit From It? PositivePsychology.com. positivepsychology.com